Før

I dagens Romerikes Blad fant jeg dette diktet, syntes det var litt morsomt og til ettertanke så jeg måtte bare legge det ut på bloggen!

Før

Skrevet av Terje Fjelland - Nordby

Før kunne jeg hoppe over stokk og stein,

Nå er jeg redd for å brekke ett bein.

Før kunne jeg løpe så det suste rundt øra,

Nå hører jeg suset om jeg står stille i døra.

Før kunne jeg danse en svingom så lett,

Nå blir jeg bare så stiv, støl og svett.

Før kunne jeg høre gresshoppen spille,

Nå er det ikke gresshopper mer - så ille!

Før kunne jeg se morgendagen komme,

Nå ser jeg knapt at dagen er omme.

Før var jeg lett, som en svanefjær,

Nå er jeg tung og finner ikke klær.

Før kunne jeg stresse hele dagen lang,

Nå har jeg ikke tid til å synge en sang.

Før kunne jeg hige etter høyere mål,

Nå slipper jeg det, for jeg er jo i mål.

Først yte så nyte, er det sagt meg en gang.

Nå kan jeg nyte livet - hele dagen lang.

Før var alt så veldig mye, mye bedre!

Er det sant det vi hørte av våre fedre?