mandag 30. november 2009

4 valper!

I dag tok mamma meg med til veterinæren for å ta noe som het røntgen, jeg har aldri vært med på dette før, så jeg var litt nervøs, men jeg skjønte på mamma at dette ikke var noe å være redd for så jeg roet meg fort ned. Jeg ble fulgt inn på ett rom der det sto en benk, mamma løftet meg opp og fikk på seg en stor og tungt forkle. Det var vist for at ikke hun skulle utsettes for stråling, akkurat som om det ikke er så farlig med meg liksom... Jeg har jo tross alt babyer i magen min!
De la meg ned på siden, men da protesterte jeg, dette hadde jeg ikke mye lyst til, men de holdt meg godt, og plutselig var alt over og de løftet meg ned igjen, Etterpå var det bare å vente. Mamma kom i snakk med en mann som hadde med seg en bokser, det var en kjedelig hund, den lå bare rett ut, ville ikke hilse på meg engang, mannen sa den hadde trekt en tann. Så var praten i gang, han hadde vist vært med å arrangere den store hunder utstillingen på Lillestrøm i helgen. Mamma var ikke der, men hun hadde vist veldig lyst til å gå- men hun valgte å være hjemme hos oss hele dagen. Så kom veterinæren tilbake å vi måtte inn på det skumle rommet igjen, da hengte han opp ett bilde på veggen og begynte å telle valper de kom til 4 stk. Nå er det bare en uke til jeg skal føde, det gleder jeg meg til for jeg begynner å bli veldig sliten og stor.

onsdag 25. november 2009

PÅSAN PÅ UTSTILLING

Påsan har vært på utstilling.
Trimmet og nybadet gikk han i ring,
ble gransket av kyndige dommerblikk.
fikk silkesløyfe, diplom og kritikk.

At sløyfen var gul kan være det samme
for diplomet henger i glass og ramme.
Kritikken brente jeg rett og slett
for den vitnet kun om mangel på vett!

Du blir sikkert sjokkert
når du hører, at påsan har for korte ører!
og vel kan vel alle ta feil iblant,
men at påsan var hjulbent
er slett ikke sant.

Selv om andre gikk pent på plass,
og påsan dro som han trakk ett lass,
Måtte da dommeren kunne se-
at karperyggen kom nettopp av det!

At ryggen så lang ut og skuldren steil
var helt og holdent trimmeres feil.
men dette har hun også fått høre!
Jeg ringte å klaget, så slang jeg på røret.

Tannmangel sto det jammen til slutt,
men da protesterte jeg resolutt!
man kan da ikke bedømme tenner
ved å telle merker på dommerens hender!

Foresten var det ikke rart han bet,
Da dommeren sa han var for fet!
Påsan er da bare litt lubben,
nei, ut med dommeren og ned med klubben.

Vi skal så vist ikke stille ut mer,
når det er bare feil de ser.
men heldigvis tok ikke Påsan på vei,
han tok det sporty, han som meg!

tirsdag 24. november 2009

kjeder meg!











Uff, Så kjedelig det er om dagen sier Tara,
Jeg skjønner ikke helt hva som foregår- orker ikke å gå turer, selv om det er det beste jeg vet! maven kjennes ut som om den skal sprekke når som helst. Jeg blir bare større og større for hver dag som går. Mamma sier jeg skal ha babyer. Tror jeg gleder meg til det, for da Bente hadde valper overtok jeg det kullet etterhvert, selv om Bente ble litt sint på meg brydde jeg meg ikke noe særlig om det. Det er blitt meg fortalt at til mandag, skal jeg og mamma til vetrenæren en tur, hun er så spent på hvor mange valper det er.
Håper jeg kan beholde en, for jeg elsker nemlig valper!
Nå er tante Trixie på besøk hos oss, hun skal være her en 3-dagers tid. Storesøster skal nemlig passe en annen hund! akkurat som om ikke hun har nok hunder å passe? tenk 4 stk har hun, den verste er Dille... hun er 9 mnd saluki, men det er såååå mye av henne. snill er hun, men veldig vill... Og nå som jeg er sliten kan det til tider bli litt mye. Storesøster er snill, så hun har henne ikke så ofte med seg inn til oss nå.




fredag 20. november 2009

Kjente liv.

Jepp, i går kveld kjente jeg liv for første gang!Å for en aktivitet, Tara er nå 6 uker og 3 dager på vei.
Hun er så sliten om dagen, ligger å sover det meste av tiden.
Gjett om jeg gleder meg til røntgen, blir spennende å se hvor mange valper det blir.

torsdag 19. november 2009

Valper?








Tara er nå 6 uker på vei, hun er veldig rolig om dagen. Når vi går på tur er det ikke den fresen over henne som tidligere, mandag:30.11.09 skal vi på røngken det blir spennende.
Hun har alltid vært glad i mat, men nå er hun helt forstyrret, hun spiser tom. tomat og agurk!


tirsdag 17. november 2009

Tia er ute etter Tara
Viss jeg sniker meg stille bort, er det ikke sikkert de legger merke til meg!
Tara

Bente

CAIRN TERRIER





Verdens beste lille kompis. Bedre karakteristikk kan den neppe få, denne glade, lekne, livlige, uredde, nysgjerrige, tillitsfulle og hardføre lille terrier.

Verdens beste lille kompis. Bedre karakteristikk kan den neppe få, denne glade, lekne, livlige, uredde, nysgjerrige, tillitsfulle og hardføre lille terrier.
Cairn Terrieren mener man er en av de eldste skotske terrierrasene, idet en terrier av Cairntypen finnes på et maleri fra 1434.
[ Første bilde som viser Cairn fra 1434]
Den ble opprinnelig brukt til jakt på blant annet rev, oter og rotter på øyene Haris og Skye og fastlandet innenfor Hebriderne. Det er disse områdene som regnes som cairn terrierens geografiske opprinnelsessteder. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.
På de første utstillingene den deltok, ble den introdusert under Skye- og West Highland betegnelsene, men dette ble tatt ille opp av dem som hadde renrasede Skye og West Higland.
På 1800-tallet begynte man å skille mellom de lokale variantene. Cairn betyr steinrøys på Gaelisk og navnet henspeiler på det arbeidet cairn terrieren utførte med å jage skadedyr ut av steinrøysene der disse hadde hiene sine, slik at jegerne kunne nedlegge dem. I lang tid motsatte cairnvenner seg til at rasen skulle vises på utstillinger. Man var redde for at bruks- og jaktegenskapene skulle forsvinne dersom det kun skulle avles med tanke på eksteriør.
I 1910 godkjente den engelske kennelklubben rasen under navnet Cairn terrier. De første sertifkater ble delt ut i 1912. Ã…ret deretter ble tispen "Tibbie of Harris" rasens første champion.
Den første hannhund som ble champion tet Gesto, og han var sønn av en west higland white terrier hann og en cairn terrier tispe. Denne blanding av rasene var tillatt fram til 1924. De hvite valpene i kullet ble registrert som westie og de fargede som cairn.
Det kan her nevnes at så sent som på 1960-tallet dukket det opp en helhvit valp i enkelte kull i Sverige.
Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har en sterk egenvilje. Dette er en fordel i blant annet lydighetsdressur, dersom den mestres riktig. Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper - sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdende.
Den er egentlig idealhunden for en normalt aktiv familie. Til tross for at den liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn Terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemmets og familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. Den varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig.
Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.
Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egen vilje. Dette fører igjen til at den til tider utfordre sin eier til rene stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Men kan man egentlig motstå dette sjarmerende, fandenivoldske, engeleaktige blikk under en buskete lugg.
Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser og kan fint tas med på reiser både i campingvogn og båt. Likeledes trives den også hos bekjente dersom eieren skulle reise bort og ikke kan ta den med seg.
Rik eller fattig betyr ingenting for en Cairn terrier. Denne vennlige lille hunden vil alltid finne sin plass i hjertene til de som eier den og til alle som kjenner den og det er med rette den blir karakterisert som:
/"The best little pal in the world"/

Teksten er hentet fra: Cairn terrier klubben sin side.