MITT BARNEBARN OG JEG!
Jeg ser inn i dine barneøyne
Uskyldige blå rene er de,
Mine har vært det en gang
men, det er forlengst forbi.
Min hånd er sliten og ru
din er som silke fin,
Du søker din trøst hos meg
og legger din hånd i min.
Jeg kan nok ikke si deg alt
hvor få våre dager kan bli,
Gleder kan vendes til sorger
hva livet kansje kan gi.
Du smiler mot våren
jeg mot den gulende høst,
Du kommer imot meg
hos deg finner jeg trøst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar